Noe bra...

Fordelen med å ikke kunne strikke sokker, er at man da trenger venninnehjelp for å få dem ferdig.

socks1

Og fordelen med det, er at mens man venter på at venninnen skal få tid å stikke innom, så..

socks2

..kan man strikke den andre sokken i mellomtiden!

socks3

Jeg er så stolt at jeg holder på å dåne hver gang jeg ser på dem. Helt sant.
:)

Mine første sokker..

...er underveis. Strikkes i plantefarget garn fra Trælleborg i fjor sommer, etter en Nøstebarn oppskrift. Men hvorfor skrives oppskriftene bare for dem som allerede KAN strikke, og ikke oss andre?? Jeg har måttet ha hjelp to ganger allerede, og står nå fast igjen. Men det hindrer meg ikke i å feire prosjektet med litt kake, te og Rumi (innsmurt i kake, han og) :)

browniesock

socks

Yes!

Den passet! Sånn akkurat..
Her er noen uskarpe bilder av skjønningen i sin nye alpakkadrakt. Fin, ikke sant? :)

It fitted him! Just..
Here's some blurred pictures* of the sweet baby in his new alpaca. Good looking, don't you think?
magnus

Og mens vi er i det uskarpe hjørnet - se på dette langbeinte rekelet som henger i taket mitt. Hun blir 6 år denne uken - gulp!

And while we're in the blurry corner - look at this long legged thing hanging from my ceiling. She turns 6 this week - oh my!
heidrun i ringene

Jeg er ganske misfornøyd med sprayblogg for tiden. Jeg lekte meg litt med designet og mistet det gamle i leken. Liker ikke dette, har bedt om hjelp til å få mitt gamle tilbake, intet svar å få. Grrr....

I'm not very pleased with sprayblogg right now. I played around with the design, and lost my old one. Don't like this one, have asked for help to get my old one back, no answer. Grrumph...

*Oppdatert: den stolte moder var ikke tilfreds med de uskarpe bildene og sendte umiddelbart et sylskarpt foto av den lille herremannen :)
*Update: the proud mother wasn't too happy with the blurred photo, so she immediately sent me a better one to show off her little man :) 

Grå ullbukse - på oppfordring

Karin etterlyste oppskriften på den grovstrikkede grå ullbuksen i denne posten. Buksen ble strikket av en dansk venninde, hun har sendt meg oppskriften men påpeker at hun strikket i hjemmespunnet gotlandsgarn, så det er ingen garanti for at den blir make i en annen type garn :)  

Sitat:
Ja, det var jo yndlingsbuksen over dem alle! Der skulle egentlig snor i, men jeg bliver jo ikke altid færdig med projekterne. Men er ungerne tykke nok....

Str: 0-3-6-12 mdr.
Pind nr. 3 1/2
Strikkefasthed: 19 m og 38 p retstrikning = 10 x 10 cm

Garntypen i den oprindelige opskriften er en eller anden forlængst udgået, sikkert total-acryl type ;-) Brug uldgarn!

Slå 51-53-57-59 m op og strik retstrikning lige op. Når arbejdet måler 18-20-23-26 cm, lukkes i højre side på hver 2. p for: 1 x 1 og 1 x 2 m og samtidig i venstre side på hver 2. p for: 2 x 2 m. Strik lige op. Når arbejdet måler 32 1/2-37-42-47 cm, strikkes 1 hul fra retsiden: 3-4-3-4 r * slå om, 2 r sammen, 4 r * gentag fra * til * og slut med slå om, 2 r sammen, 3-4-3-4 r. Fortsæt i retstrikning. Når arbejdet måler 35 1/2-40-45-50 lukkes alle m af.
Strik et stykke tilsvarende, men modsat.

Montering: Sy bukserne sammen, de nederste 4 cm af benene sys sammen fra retsiden til ombukning. Sno en 85 cm lang snor til hulrækken foroven.

NB! Bukserne på billedet har ikke dette ombuk, da jeg strikkede buksebenene 4 cm kortere end angivet i opskriften. Men det er egentlig ret smart, for man kan jo pille det op og lægge bukserne ned, som barnet vokser.

image121

The Last Knit....

Noen som kjenner seg igjen? :)

Det Store Sviket - og litt til...

-          Hvorfor lager du aldri noe ferdig?

 

Jeg ble lamslått, og så på henne med hat i blikket.

Min strikkevenninde, min livredder hver gang jeg står fast og holder på å gi opp, hun som burde Forstå og ikke Svike. Hvordan kunne du??
Det Hatefulle Blikket blir til Det Svært Forurettede Blikket.

Men så resignerer jeg og sukker.

 

-          Jo, kanskje jeg skulle prøve det.


Så voilá - ett stk trekantsjal i alpakka med frynser istedenfor blonder. Så utrolig mykt og deilig at jeg tror jeg beholder det selv, selv om fargen ikke er heeelt rett :)
image61

image62   

Jeg er også forlengst ferdig med den lyseblå/lysegrønne stripete hemmeligheten, men den ble gitt vekk forrige uke - uten at det ble tatt bilde av den først...at det går an!

Vi har forresten funnet ut at Iselin kler den blå kjolen bedre enn Bella, og vi har gitt henne navnet Gyda for anledningen:
image63

Gjør som oppskriften sier...

Jeg har akkurat lært at det lønner seg å gjøre alt det dilldallet oppskriften sier du skal gjøre etter at du er ferdig med strikking og montering. Etter å ha sytt og klagd høylytt til en venninde over at arbeidene aldri ser ut som på bildet i oppskriften (og det gjelder jo alt, om det er håndarbeid eller matlaging), så nålet jeg denne trøyen (som var ca 10 cm bred) fast mellom fuktige håndklær og lot den tørke.
image48

Plutselig ble den 18 cm bred og lignet litt mer på bildet :) 
Knappen er egentlig litt for stor, men jeg var så utålmodig etter å få den ferdig at jeg ikke tok meg tid til å sage meg en ny (elghorn).
image49


Hespetre!

Jeg har kjøpt meg hespetre! Det har jeg ønsket meg lenge. Var innom Pinnsvin Design og fikk se et 'helt på orntli', og da varte det ikke lenge før det var mitt, nei!
image41
Og så får jeg legge ut bilde av denne lille saken som har vært ferdig en stund - jeg hadde håpet på et bilde av den hun som skal ha den, men det besøket er visst ikke like om hjørnet, så da... 
Denne har vært en øvelse i å rekke opp igjen feil. Mange ganger. Det har jeg vært slapp med tidligere. Den endte likevel med en feil, men jeg fant ut at den tålte det :)  Den er også en demonstrasjon av at jeg er elendig på vrangstrikk. Det blir så løst. Men utenpå den nydelig babyen som skal få den er det ingen som kommer til å legge merke til det :)
image42

På vei...

Det grønne babyteppet er ferdig for lenge siden, jeg har kjøpt inn garn til den oransje vesten (som blir rød), trekantsjalet i alpakka vokser, og det gjør også denne hemmelige lille saken.
image37
Nå skulle jeg bare ønske jeg strikket like fort som visse andre!

Do we like to pose, or what....

Jeg pyntet den rosa kjolen med noen heklede blomster, det falt visst i smak. Jeg skulle visst ha valgt rosa knapper. Litt merkelig at designeren har valgt å sette knappene på bakre sele. Kanten har en tendens til å stikke litt opp. Kanskje det bare er meg som har festet knappene for langt nede.
image36

Knitaholic

Det blir ikke mye tid til annet håndarbeid for tiden, jeg er visst hekta på strikking akkurat nå. Har litt problemer med å begrense meg. Det blir sånn når man har en dag i byen, skal på nattevakt om kvelden, oppdager at man har glemt strikketøyet, og ikke har tid å reise hjemom for å hente.... Da må man jo kjøpe seg noe nytt! 
Dette skal bli et trekantsjal, med en strikket blonde rundt kanten til sist...eh... Er veldig spent på akkurat det.   
Garnet er nyyyydelig myk alpakka og mohair.
image32
Dette er like deilig og myk ull, men hva det skal bli er hemmelig. Jeg kan si så mye at den er liten, utrolig fin, og at jeg fant den på strikkemor sin blogg.
image33
Dette er også en hemmelig liten sak, ikke fullt så myk, slett ikke så fin, men ganske så praktisk :)
Dessuten et forsøk på å bruke noe av restegarnet.
image34
 

Rosa tabbe ferdig

Denne har lagt ferdig i kurven en stund, men jeg har ikke fått somlet meg til by'n for å kjøpe knapper før nå. Irriterende at det skal være så vanskelig å få tak i ubehandlede treknapper... Her endte det med plast.
image30
Den skarpøyde ser kanskje feilen på denne - én stripe med glattstrikk i den ene selen... Jeg prøver å lage en ny trend her, en 'jeg kan ikke strikke men viser arbeidet mitt frem likevel'-blogtrend :)
image31
Så veldig 'tabbe' ble visst ikke kjolen likevel; jeg fikk den da på jenta! Her sjekkes det om rosmarinen har overlevd vinteren.

Kommende prosjekt...?

Dette bladet kom i posten fra Frankrike i forrige uke.  

ja
Og det er altså den utrolig fine vesten her jeg skal strikke...
Kommende prosjekt...?

Jeg så vesten i Helene sin blogg, og falt for den øyeblikkelig. Nå er utfordringen bare å skjønne den engelske oppskriften. Det begynner med å finne ut av hva slags garn jeg skal kjøpe.... :)
Regner ikke med å få begynt på denne på en liten stund enda!

Det altfor strevsomme prosjektet

Da eldstemann var baby, kjøpte jeg garn og oppskrift på en genser i en butikk i Danmark. Den gangen var det utelukket å strikke genseren selv, fordi den var mønstret og for avansert for mitt nivå. To år senere hadde garnet gått på rundgang hos diverse venner med strikkemaskin eller bedre strikkeferdigheter enn meg, men alle oppgav. Garnet var for tynt, pinnenenr for smått, eller strikkemaskinen stod i kjelleren.... Jeg har ikke de mest håndarbeidsinteresserte vennene...

Da barn nr 2 kom, fant jeg ut at jeg skulle prøve selv. Jeg hadde kjøpt str 3 år, så det burde jo gå. Ha ha. Nå har jeg strikket bolen ferdig, det ene ermet, og det andre mangler kanskje en cm. Så gjenstår montering. Men jenta er jo for lengts vokst fra den, så da er det vanskelig å hente frem motivasjon... Kanskje til et fremtidig barnebarn?? :) 

Bolens forside. 

Det uferdige ermet. Her kommer mine høyst varierende strikkeferdigheter frem... Jeg er bedre på rundpinn enn frem og tilbake! Fargene er noe annerledes på ermene enn på bolen. Når jeg finner frem oppskriften en dag, skal jeg legge ut navn og garntype.


Videre avansement

Dette settet laget jeg da minsten var rundt tre år. Luen er genial, og enkel og gøy å strikke. Jakken var jeg ikke fullt så fornøyd med. Den var for stor i ermene, upraktisk hvis man skal ha jakke utenpå. Her er jenta fem år, og som du ser er jakken blitt for kort (den skal egentlig brettes opp) men luen henger med :)

Oppskriften kom fra Sandnes garn, heftet 'Barn 9909 nr 3'


Avansement

Da tullemor kom til verden, hadde strikkepinnene fått hvile altfor lenge. Jeg våget meg på et sett i ull/silketweed - uten ordentlig oppskrift. Det gjør jeg aldri mer! Men det ble faktisk til noe, selv om jeg endte med å måtte åpne genseren til en jakke med hemper.


Formiddagslur i jakken, samt en grovstrikket ullbukse fra Danmark.

 

Så våget jeg meg på de forhatte 4-pinners prosjektene igjen... prosjektet er mer korrekt, foreløpig har det blitt med det ene. Faktisk ble det påbegynt da eldstemann var baby, men forlagt i frustrasjon. Jeg kan virkelig ikke fordra knotingen med alle de pinnene på så smått arbeid... 

image25 

Men ferdig ble det da denne gangen. Nok et lanolinrikt plagg fra Nøstebarn. Denne modellen var jeg ikke særlig fornøyd med. Den var for tettsittende i beina. Som det fremgår av bildet er den godt brukt (fordelen med mange ull/silkeplagg er at de vokser med barnet og kan brukes i årevis), men det ble en brå slutt på det da min datter en morgen våknet med en selvbevissthet som må ha kommet til henne med cargolast i en drøm. "Nei!" Og fra den dagen har dette med klær vært helt uforutsigbart. Det eneste som er sikkert er at hun ikke liker rosa - noe jeg oppdaget etter at jeg startet på nåværende prosjekt.... 


Fra sau til vogn - eller no' sånt...

Denne yttergenseren med hette var en gave fra Mona i Danmark til vår sønn (får du snart din egen blogg, mon tro?). Ullen er klippet fra min vennindes mors egne sauer, kardet og spunnet av henne, og deretter strikket av min venninde. Kan det bli mer økologisk??


Et strikketraume helbredes

Jeg gikk i fjerde eller femte klasse, og skulle lære å strikke. Alle skulle strikke bamser - helt enkel rillestrikk, to sider, som skulle sys sammen etterpå. Vel ferdig kikker læreren min på verket og sier: "Jaja, det kan jo kanskje være et troll istedenfor en bamse..."

Jeg rørte ikke strikketøy igjen før jeg tok et halvtårskurs i tegning, form og farge etter gymnaset. Da var strømpestrikking obligatorisk. Jeg gråt meg til å få strikke stripete leggvarmere isteden. Det endte med at min mor måtte strikke dem ferdig.

Det gikk 8 år til før jeg rørte strikkepinner. I mellomtiden utforsket jeg andre kreative fag, som alltid hadde falt meg lett og naturlig; tegning, maling, foto. Jeg fikk også prøvd meg på hattemakeri og glassblåsing, men det var ikke 'helt meg', som det heter. Når jeg så fant frem strikkepinner og garn, var det helt frivillig og av sann nysgjerrighet. Jeg var gravid. Gode mammaer strikker. Ergo strikker jeg. 

Jeg strikket et babyteppe i Nøstebarns merinoull. Deretter en babylue fra samme sted, og ullbleiebukser. Bleieinnlegg. Ullundertrøye. Dæven, jeg var stolt!

Siden da har ett barn til sett verdens lys, og jeg har strikket mer. Men fremdeles er det enkle ting det dreier seg om, og jeg kan neppe kalles en habil strikker. Jeg strikker ujevnt, til tider litt løst, ikke spesielt fort, og jeg stikker venstre pekefinger ut i været. Jeg strever meg gjennom oppskriftene, og det holdt med å strikke ett plagg med masse mønster (jeg ble forøvrig aldri ferdig med det). Det er tvilsomt om jeg noen gang kommer til å strikke et voksenplagg. Men jeg synes det er GØY. Det er gøy! Og det er det det handler om, ikke sant? I tillegg foretrekker jeg den litt røffe, upolerte stilen på det meste. Heldige meg :)

Et lite utvalg av den første strikk. Oppskrifter og garn fra Nøstebarn.

Undertrøyen i bruk.

Tullemor med babyteppe og ull/silke Waldorfdukke som jeg sydde henne.