Plantefarging!!
Akkurat kommet hjem fra ferie - et deilig avbrekk, men et transportmareritt uten like. Alene med to unger, uten bil og med altfor mye bagasje, med så ulike stoppesteder som Hanstholm, Roskilde, og et eller annet sted ute på bølandet i nærheten av Ålborg... trenger jeg si mer?!? Innimellom der skulle det presses et par vikingmarkeder og besøk i et sommerhus på Sjælland. Når ferien starter med tap av mobil, fortsetter med Visakort-nekt og bilsyke, for å ende opp med en kaputt Danskebåt som dumper oss i Haugesund etter en natt med 6 m høye bølger, var det godt å komme hjem. Gynger enda. Men det var kjekt likevel! Neste gang tar jeg bare med meg mann og bil i tillegg :)
Noe av det kjekkeste var et lyninnblikk i plantefargingens verden. Vi startet noen stykker på Jylland, men der var blomstringen sein, så en del av fargene ble ganske vasne. To av oss avsluttet det på Sjælland, hvor blomstringen var kommet lenger.
Her er bilder fra Jylland; fra innhentingen av planter:

Bakerst er en kurv med ferdig farget garn min venninde Mona hadde med.


Her fra beisingen:

Farging med reinfann:

Tid til litt toving ble det og:

Og en pust i bakken for de minste:

Her er et utvalg av det Mona hadde med for salg på vårt lille minimarked:

Men vårt resultat ble heller kjedelig...

Så vi fortsatte i sommerhuset med både etterfarging av reinfann og nyfarging med hassel:

Er det ikke utrolig at grønne hasselblader kan gi en så sterk gul farge??

Mona i vinden over grytene:

Her er noe hun hadde hengende, farget med løkskall:

Og et strikkeprosjekt med det plantefargede garnet:

Jeg er dypt fascinert over plantefarging, og kommer til å forsøke meg alene her hjemme. Hvordan det skal gå med el istedenfor gass er meg en gåte, men hvis andre får det til, så må vel jeg og klare det. Det skumleste er faktisk at jeg blir nødt til å ta min aversjon mot gult opp til seriøs vurdering... For selv om man godt kan få både blå, grønne og røde farger er det uten tvil de gulige nyansene som er typisk for den nordiske flora. Men hvem kan mislike en farge når den fremstilles på denne måten? :)
Tid til litt feriestrikking ble det også; en ny alpakkajakke til en baby på vei.

..noe som kun var mulig når barna (5 stk og tre voksne på ca 25 m2) oppførte seg slik:

Og slik:

:D :D :D
Noe av det kjekkeste var et lyninnblikk i plantefargingens verden. Vi startet noen stykker på Jylland, men der var blomstringen sein, så en del av fargene ble ganske vasne. To av oss avsluttet det på Sjælland, hvor blomstringen var kommet lenger.
Her er bilder fra Jylland; fra innhentingen av planter:

Bakerst er en kurv med ferdig farget garn min venninde Mona hadde med.


Her fra beisingen:

Farging med reinfann:

Tid til litt toving ble det og:

Og en pust i bakken for de minste:

Her er et utvalg av det Mona hadde med for salg på vårt lille minimarked:

Men vårt resultat ble heller kjedelig...

Så vi fortsatte i sommerhuset med både etterfarging av reinfann og nyfarging med hassel:

Er det ikke utrolig at grønne hasselblader kan gi en så sterk gul farge??

Mona i vinden over grytene:

Her er noe hun hadde hengende, farget med løkskall:

Og et strikkeprosjekt med det plantefargede garnet:

Jeg er dypt fascinert over plantefarging, og kommer til å forsøke meg alene her hjemme. Hvordan det skal gå med el istedenfor gass er meg en gåte, men hvis andre får det til, så må vel jeg og klare det. Det skumleste er faktisk at jeg blir nødt til å ta min aversjon mot gult opp til seriøs vurdering... For selv om man godt kan få både blå, grønne og røde farger er det uten tvil de gulige nyansene som er typisk for den nordiske flora. Men hvem kan mislike en farge når den fremstilles på denne måten? :)
Tid til litt feriestrikking ble det også; en ny alpakkajakke til en baby på vei.

..noe som kun var mulig når barna (5 stk og tre voksne på ca 25 m2) oppførte seg slik:

Og slik:

:D :D :D